Navnet Skolle kommer av skolli som er et gammelt navn på rev. Endelsen rud betyr rydning. Dette er vanlig endelse på gårder som ble ryddet i tiden 1000 evt.–1300 evt. Kanskje gården ble anlagt et sted med mye rev. Vanligvis er ikke bruk av dyrenavn i gårdsnavn noe som forbindes med høy status.
På Annikhaugen rett nordøst for Skollerud ligger en samling gravhauger som man tror hørte til en en enda eldre gård, kanskje fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.) som senere ble til Muserud, Burud og Skollerud.
Det er funnet gamle bosetningsspor ved Skollerudveien.
Skollerud skal ha hatt slåttemark i Barlinddalen nord for Burudvann. Det var viktig å benytte utmarka godt, siden jordene ved gården mest ble brukt til korn og matplanter.
Skollerud tilhørte kronen (kongen) i 1666. Omkring 1700 ble gården solgt til han som da var gårdbruker på gården, og i 1716 kjøpte Bærums Verk Skollerud. Men Anna Krefting, som eide Bærums Verk, måtte selge gården på auksjon i 1766. Gården ble da delt.
I dag er det tre Skollerudgårder: Nordre Skollerud, Søndre Skollerud og Mellom Skollerud. Se detaljkart. Gårdene lå rundt samme tun før utskiftingen i 1910–1912. Før denne utskiftingen hadde mange gårder åkerlapper innimellom åkerlapper til andre gårder. Ved utskiftingen sørget man for at hver gård fikk sin jord samlet. Da ble også mange gårdsbygninger flyttet til der deres jord var samlet.
Detaljer om eierforhold på de tre gårdene kan studeres på s. 160−165 i Mohus, Arne (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek.
Nordre Skollerud
Adressen er Skollerudveien 90, 92 og 94. (Gårdsnr. 114, Bruksnr. 5)
Nordre Skollerud hadde i 1826 65 dekar (mål) innmark. Bonden Lars Henriksen hadde 2 hester, 3 kuer og 6 sauer. De sådde 7 tønner korn og satte 2 tønner poteter. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården på 200 dekar totalt, hvorav 191 dekar var jordbruksareal og 290 dekar barskog. Bonden Hagbart Skollerud hadde 2 hester, 3 kalver, 3 okser, 9 kyr, 10 sauer og 6 lam. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 45 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 4 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 21 frukttrær og 48 bærbusker.
Søndre Skollerud
Adressen er Skollerudveien 86 og 88. (Gårdsnr. 114, Bruksnr. 3)
Søndre Skollerud var i 1793 skilt ut fra Mellom Skollerud.
Gården var i 1939 på 240 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 160 dekar barskog. Bonden Lars Skollerud hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 5 kyr, 2 griser og 15 høns. Gården dyrket 25 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 2 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 31 bærbusker.
Mellom Skollerud
Adressen er Skollerudveien 100. (Gårdsnr. 114, Bruksnr. 1)
Mellom Skollerud hadde i 1826 75 dekar innmark. Bonden Gulbrand Pedersen hadde 2 hester, 6 kuer og 8 sauer. Han sådde 11 tønner korn og satte 4 tønner poteter. Gården solgte 10 favner ved det året.
I 1939 var gården på 405 dekar, hvorav 120 dekar var jordbruksareal, 60 dekar engslått og 240 dekar barskog. Bonden Tormod Skollerud hadde 2 hester, 2 kalver, 2 kviger, 18 kyr, 1 svin,
4 purker og 200 høns. Han dyrket 8 dekar hvete, 17 dekar bygg, 7 dekar havre, 6 dekar poteter og 19 dekar fôrbete. I hagen hadde gården 43 frukttrær og 90 bærbusker. Husene er flyttet nordvest på eiendommen.
Plasser under Skollerud
Kølabonn (Kullebunden)
Se egen omtale
Lesterud var en liten plass under Skollerud. Plassen er nå borte, men Lesterud skole (som ligger på grunn som hørte til Østre Grorud litt syd for der Lesterud lå) er oppkalt etter plassen.
Se detaljkart
Trulsebråtan
Se egen omtale
Andre plasser under Skollerud var Brattbakk, Bakke, Fossbakk, Toppenhaug (som også en plass nærmere Verket het) og Nepebråten. Se detaljkart
Skarva Skole
På Nordre Skollerud lå en alternativ ungdomsskole, Skarva Skole, med 50% praktisk opplæring. Se detaljkart. Skarva skole flyttet i 2022 midlertidiginn inn i lokalene til Glassverket skole i Vangkroken 20 på Vøyen.
Skarva,
Glassverket og Sandviksbukta er tre avdelinger av Bærum Alternative skole.
Fossli (Fosli) Skaftefabrikk lå på Skolleruds grunn.
Se egen omtale
Gammalt frå Lommedæl`n
Egill Bø forteller i sin bok "Gammalt frå Lommedæl`n" (skrevet på lommedalsdialekt):
"Den mest kjente a Skollerubønda var'n Søren Larsen Skolleru. Han kjøpte både den fysste slåmaskin' og den fysste symaskin' som kom tel bøgda"
Han skriver videre:
"Skolleru-kara tjente gode penger på å selge spiretømmer tel skipsmaster, men det var et forferdelig slit å få dom fram tel brygga i Krestiania, med den elendige redskapen dom hadde å hjælpe si' med".
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Lokalhistoriewiki
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek
Bø, Eigill. (1987). Gammalt frå Lommedæl'n. NKS-Forlaget
http://www.skarvaskole.no/
